Spiser opp innovasjonen

Dagens IT-budsjettene er under konstant press. Selv om mesteparten allokeres til vedlikehold og drift, blir lisenskostnader en stadig tyngre byrde. Det danske politiet meldte nylig at de må si opp hver tiende medarbeider i IT fordi lisenskostnader knekker ryggen på avdelingen. Tidligere har også Region Hovedstaden i Danmark varslet oppsigelser av opptil 150 personer av samme årsak. Jeg blir overrasket om dette ikke er en bekymring også her hjemme. Før var det enklere å holde kontroll på lisenser og forbruk. I dagens multisky-verden, kreves spesialisert kunnskap for å unngå at midlene som skulle skape konkurransekraft, forsvinner i et bunnløse sluk av driftskostnader. Vi må derfor stille spørsmål ved denne utviklingen. Hva må du gjøre for å sikre at det fortsatt finnes midler til innovasjon? Vårt svar er fri programvare.

Forretning og digitalisering er to sider av samme sak. Det er forutsetningen for å lykkes i fremtiden, men tas det høyde for dette når budsjettene fastsettes? I følge Gartner vil IT-kostnadene øke med ni prosent i 2025, drevet at utgifter til lisenser, maskinvare, sky-miljøer og datasentre. Dette legger ytterligere press på budsjettene og reduserer handlingsrommet for investeringer i innovasjon, kunstig intelligens og andre teknologier som er avgjørende for fremtidig konkurrasekraft. For mange IT-avdelinger betyr dette dessverre at ressurser bindes opp i drift i stedet for nyutvikling og innovasjon. Det hjelper lite med leverandører som anbefaler deg å kjøpe lisenser tidlig for å unngå ytterligere prisøkninger. Ved å følge den runddansen øker du bare avhengighetene tilfå leverandører. Innlåsing og monopol har sjelden vært bra.

Når du digitaliserer med fri programvare får du større fleksibilitet og bedre kostnadskontroll, samtidig som du unngår store lisensutgifter. I tillegg får du økt kontroll over egne systemer og større makt til å hive ut leverandører som ikke leverer på sine løfter og forpliktelser. Fri programvare gir også økt sikkerhet. I motsetning til proprietære systemer, hvor kildekoden er lukket og vanskelig å granske, er en tilgjengelig kildekode noe som reduserer risikoen for skjulte sikkerhetshull og bakdører. I tilegg muliggjør fri programvare deling av innovasjonskostander. Dette er noe offentlig sektor har begynt å utnytte, men potensialet er langt fra fullt ut realisert. Også privat næringsliv kan dra nytte av å dele visse innovasjonskostnader. Vi ser for eksempel at europeisk bilindustri samarbeider om felles programvareutvikling for å redusere kostnader og opprettholde konkurransekraften. Det finnes mengder av ferdige løsninger basert på fri programvare for integrasjoner, databaser og digitale arbeidsflater som fungerer vel så bra som proprietære løsninger. Ved å gå bort fra monolitiske og leverandøravhengige systemer kan IT-avdelinger frigjøre betydelige ressurser og samarbeide om vedlikehold og utvkling, noe som gir enda større besparelser. Det finnes også mange alternativer som kombinerer fordelene med fri programvare med profesjonell støtte, sikkerhet og stabilitet.

I Sveits har de innført en lov under parolen «Public Money – Public Code». Det innebærer at all utvikling betalt med skattebetalernes penger skal ende opp som tjenester bygget med fri programvare som flere kan dra nytte av. Flere slike initiativ er på gang i Nederland og i flere tyske delstater. Vi bør også vurdere hvordan norsk politikk kan tilrettelegge for økt bruk av fri programvare i offentlig sektor og næringsliv, slik at vi reduserer vår avhengighet av globale teknologigiganter, og frigjøre midler til mer innovasjon. Dette vil også styrke Europas digital suverenitet og gjøre oss mer selvforsynte, noe som er særlig viktig i en tid preget av usikkerhet. Kunstig intelligens og annen ny teknologi skaper store muligheter for ny innovasjon, la oss velge en vei som legger til rette for det. Framtiden ligger i våre hender.